BØKER: MEIR INFO

Alle har eit sultent hjerte
(ungdomsroman)
2008 Aschehoug
Sverige 2009 Xpublishing
UTDRAG: Han kysser ikkje livskiten ut av meg, berre ein hard klem som gjer at eg ikkje får luft nok til å grina skikkeleg. - Eg kjenner deg ikkje så godt, Grine-Ina. Men du er morsom. Og veldig fin. Han ser meg i augo, blikket hans vik ikkje. - Vi har nok bensin til at vi klarer oss heile vegen. Så då er det vel berre å kjøra.
HANDLING: Ina, 16, lurer på om det som er vondt i magen er meir enn vondt i magen. Ho må til slutt finna ut av det, og involverer seg på nytt i ein ho var involvert i ei natt tidlegare. Erik tilbyr seg å kjøra henne til ei venninne over fjellet, og det viser seg at dei to på alle plan er på veg.
KRITIKK:
Innsiktsfull ungdomsroman ... Bjørn Sortland skildrer mesterlig tenåringsjentas tanker og fortvilelse over situasjonen hun har havnet i ... I denne korte, knappe fortellingen viser Bjørn Sortland igjen at han på en svært troverdig måte forstår unge menneskers tanker og følelser.
Hilde Bjørhovde, AFTENPOSTEN
Bjørn Sortland har en lavmælt, insisterende måte å skrive på. Han skriver om eksistensielle ting. Han lar oss gjerne møte personer i et skjæringspunkt, et punkt der man må se livet i hvitøyet, foran avgjørende hendelser eller retningsvalg ... Han har et stilsikkert, vakkert språk. Alle har eit sultent hjerte er poetisk og lettlest, med korte avsnitt og ikke mange sider. Og så setter den i gang noe hos leseren ...
Vera G. Aubert, VÅRT LAND
Nydelig formulert om fortvilelse og uskyldig kjærlighet ... Sortland er en sjeldent god språksnekker ... Den haltende samtalen mellom det unge paret er det beste i denne velformulerte boka, som muligens kan omvende de unge som "hater" nynorsk.
Cathrine Krøger, DAGBLADET
Skrivekunst i mesterklasse.
Morten Haugen, ADRESSA.NO
Absolut prosagehör er veckans bästa uttryck för mig. Enquist har det, Sortland har det.
BOKHORA.SE
Sortland har stor følsomhet for ungjentas fortvilelse og lar åpningene i språket tomrommene i teksten få tyngde. Her er det personenes indre liv, den eksistensielle, senpubertale smerten og tvilen, som er mest sentral.Det hele er lavmælt og nøkternt, og romanen preges av en fortettet stemning som underbygger dramatikken i det jenta opplever. Dette er en roman som tar ungdom på alvor, og som kjenner enkelhetens kunst.
Marte Gresvik, FREDRIKSTADS BLAD
Boka tar opp et ømtålig tema på en måte som er var og tøff på samme tid, og gir ingen lettvinte løsninger eller endelige svar. Dette er en sterk og vakker bok som jeg håper mange kommer til å lese.
Iselin Alvestad, KVINNER OG KLÆR
Sortland klarer å skape en veldig varm og var stemning mellom de to unge menneskene. De er begge redde samtidig er det noe peker mot en fremtid med håp.
Morten Abrahamsen, VG
Å krype inn i sjelen til en ung jente, som attpåtil er blitt gravid, skulle by på noen utfordringer for en 40 år gammel mannlig forfatter. Men Bjørn Sortland overbeviser. Ikke ett sted i teksten får jeg som leser følelsen av at her er det en voksen forteller som later som om han er ung og redd. Ikke ett sted blir fortellingen høytravende eller klissete. Tankene som formidles er alvorlige og har - som sagt - en eksistensiell dimensjon, men de føles aldri påtvunget. Like ofte som Ina kverner om hva det vil si å leve, smetter hun, med billedsterk presisjon ned på hverdagsnivå, og tenker
”(Eg) … kjem til å bli ein sprenggravid jentunge som alle vil kunne nyta synet av, det levande beviset på at det aldri kan bli nok seksualundervisning i grunnskulen.”
Anne Cathrine Straume, JURYMEDLEM I KRITIKERPRISEN
FORFATTAREN SJØLV SIN KOMMENTAR: Eg har site i eit halvt år og meir eller mindre ubevisst sett på dette fotoet av ei ung jente teken av Kjersti Solberg Monsen. Fotoet var på coveret til eit program for USF Verftet. Det stod berre på ei hylle på kontoret mitt, og eg skulle til å kasta det då eg plutseleg berre såg at eg visste kva storyen i bildet var, at eg eigentleg hadde visst det lenge. Så skreiv eg det ned, i eit stupande no. Det vart ein road-roman. Det passar ikkje alltid å skriva det, men road-roman er det eg eigentleg alltid vil skriva. Eg fekk også Kritikerprisen med meg på vegen.