BØKER: MEIR INFO

Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det?
(ungdomsroman)
2007 Aschehoug
Sverige 2008 Xpublishing

UTDRAG: Han ventar, ho kjem ikkje. Ho er så slapp og trøytt, ho må la han passa på henne.
Han går opp igjen. Han kjenner seg svimmel, kanskje full, i alle fall i kroppen, men at hovudet ikkje er det. Han lurer på om han skal ringja politiet, eller om det er heilt hysterisk.
- Vekte eg deg? spør ho då ho kjem inn klokka nesten halv seks.
- Eg har sove som ein unge, seier han.

HANDLING: Markus treffer Ingrid som er fire år eldre på ein fest. Han forelskar seg der og då, men det er noko med Ingrid som han helst ikkje gidd å finna ut av. Han elskar henne, det får vera nok.

KRITIKK:
Det kunne gått galt, for det blir lett noe overspent med poetiske romaner, ofte er de strukket mellom jåleri og latskap. Men Sortland treffer også nå, fordi han har så stor respekt for unge mennesker. Fordi han går inn i alvoret. Og aller mest fordi han våger dette alvoret samtidig som han tviholder på de små ordene: Hans roman om kjærlighet og død er full av enkle setninger og dagligdagse hendelser. Setningene blir større enn seg selv fordi de ikke brauter, men gir rom for sjelen. Og hverdagene blir hellige, fordi de er så nære.
Tarald Aano, STAVANGER AFTENBLAD

 ... lavmælt, levende skildret - i et solid, klisjéfritt nynorsk. Rent formmessig kan romanen minne om boka "Jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg, og jeg elsker deg så himla høyt" av den unge svensken Gunnar Ardelius, som samme Aschehoug-redaksjon utga i fjor. Begge er er først og fremst ungdomsbøker, men kan i større grad enn mange konkurrenter i samme sjanger leses med utbytte også av voksne. Sortlands språk er imidlertid mer hverdagslig enn Ardelius', og romanen hans mindre både pretensiøs og ambisiøs.
Kåre Bulie, DAGBLADET

Vakkert! Nok ein gong har Bjørn Sortland skrive ei bok som tek opp dei vanskelege spørsmåla på ein måte som gjer at eg føler eg har fått ei fin gåve når eg har lest den.
Lesarmelding, BOKKLUBBEN

En liten vakker roman. Sortland har skrevet en vakker liten bok hvor den knappe nynorsken nesten er ren poesi ... Knapp og konsis og med melodisk nynorsk. Forlaget presenterer den som en ungdomsbok, men den fortjener absolutt et større publikum. Et størst mulig publikum, faktisk!
Lesarmelding, BOKKLUBBEN

Lettlest, knapt og uendeleg gripande. Denne boka les eg ut på ein dag - og eg er heime med ein liten eittåring ...
Lesarmelding, BOKKLUBBEN

FORFATTAREN SJØLV SIN KOMMENTAR: Denne boka skreiv eg fort, det er eigentleg alt eg har å seia. Tittelen kom eg på etter eg var ferdig, ei gåte eg høyrte på P4 av alle stader. Og var veldig happy med at Gunnar Ardelius er den som har omsett boka til svensk.